Jeg tror det er mange som ikke føler seg komfortabel i sin egen kropp. I tenårene slet jeg mye med selvbildet. Jeg hadde et negativt syn på meg selv og på min kropp, og var både vaktsom og engstelig for hva andre skulle tenke om meg.
Spesielt gjaldt det gutter jeg var interessert i. Jeg turte ikke si til noen gutter at jeg hadde en funksjonsnedsettelse. Jeg var redd for at de skulle se funksjonshemningen tydeligere. At de ville se annerledes på meg etter det. Som en syk, stygg og ekkel person, med tynne ben som ikke funker. Jeg ble bevisst på å skjule så mye ved meg selv.
Så kom jeg til et punkt i livet hvor jeg ikke orket mer. Hvorfor må jeg tie stille eller være flau over hvem jeg er? Det har tatt tid, men jeg har som voksen lært meg å være komfortabel i min kropp. Nå har jeg et mer positivt syn på meg selv og er åpen om mine utfordringer.