Marianne

En jente i slutten av tenårene sitter i en seng og lener seg på venstre albue. Hun har skulderlangt, lyst brunt hår med pannelugg som når til øyenbryna. Hun har på seg en hvit BH med blonder i utringningen, og en sort truse. På høyre arm har hun tre fargerike bånd. Den ene veggen bak henne er malt i rosa. Det henger et bilde av et barn på den, og et fargerikt håndavtrykk i trolldeig. Jenta skjeler på det ene øyet. Hun ser avslappet i kamera og smiler mildt.Jenta i tenårene sitter på sengekanten og smiler mildt i kamera. Hun har en lys rosa, ukneppet bluse utenpå en hvit BH med blonder, og sort truse. På en rosa vegg bak henne står det «Stronger than you seem, braver than you believe, and smarter than you think you are». Dagslyset skinner gjennom tynne, lyse gardiner framfor vinduet over senga.Jenta i tenårene sitter i senga og lener seg på venstre albue. På en hvit vegg ved siden av henne, henger det et skilt der det står «Drøm søtt». Framfor henne står en skrivepult. På veggen ved pulten henger det et speil med mange små, utklipte bilder festet ved ramma. Det er en tåket glød rundt jenta som smiler bredt.

Før skulle jeg så gjerne ønske at jeg hadde sett mer ut som de andre jentene. Nå har jeg innsett at selv om jeg ikke har en kropp som er lik alle andres, så er den vakker! Dessuten er ikke kropp det viktigste i verden. Alt mulig kan skje med kroppen din, men personligheten din er det som gjør deg til den du er.

En utfordring er at mange blir så usikre når de møter meg. Jeg føler at jeg må være så mye Marianne, for at de skal se meg og ikke rullestolen min. Jeg tror mange tenker at de må være veldig forsiktige med meg, men det trenger de jo ikke. Jeg er jo ung!

 

Klikk her for å gå tilbake.